"Et eget rom" av Virginia Woolf (oversatt av Merete Alfsen) Pax forlag, 2012

"Et eget rom" av Virginia Woolf (oversatt av Merete Alfsen) Pax forlag, 2012.

Boka fins på norsk også i en tidligere oversettelse. "Et eget rom" var opprinnelig et foredrag, og ble utgitt på engelsk i 1929.

Det kvinner trenger for å kunne skrive, sier Virgina Woolf, er et rom som kan låses og penger.

Hun skriver om hvordan kvinner har skrevet, og om kvinners stilling i samfunnet. Hun går omkring og observerer, eller ser ut av vinduet.

Virginia Woolf sier at kvinner skriver i en tradisjon. Det ser ut som hun har som et ideal å skrive uten bitterhet og sinne, likevel personlig. Dessuten sier hun at for å skrive godt må en kunne skrive "kvinne-mannlig" eller "manne-kvinnlig".

Litteratur er ofte om hvordan kvinner og menn forholder seg til hverandre, mens det bare er det andre kjønnet som kan fortelle hvordan den andre er. Det er bare den andre som ser den bare flekken i bakhodet.

Kvinner vil skrive annerledes enn menn, for eksempel om vennskap mellom kvinner. Virginia Woolf ser inn i framtida og beskriver fortida. Hvordan det for eksempel hadde gått hvis Shakespeare hadde hatt en begavet søster? Hun ville aldri fått skrevet ett eneste ord og hadde fått en anonym grav.

Dette var en annerledes bok som krevde litt mer av oss enn en roman. Kirsten og jeg var spent på mottagelsen. Boka ble godt mottatt i lesesirkelen. Flere var glad for å få en bok de hadde hørt om. Virginia Woolf ble berømmet for sitt vidd og sin stil. Hun skriver med sjølironi og humor. Noen hadde også lest seg opp på hennes dramatiske liv.

Neste bok i lesesirkelen er "Ensomheten i Lydia Ernemanns liv" av Rune Christiansen. Etter å ha lest "Et eget rom er vi mer enn noensinne opptatt av hvordan menn skriver om kvinner.

Kjærlighet av Hanne Ørstavik

Det var nokså samstemt fra lesesirkelen at dette var en vond, men en god bok. Vi opplever Ørstavik som en svært god forfatter, og noen ble også nysgjerrig på å lese fler fra forfatterskapet.
Boken tok for seg omsorgssvikt og søken etter kjærlighet. Er det derfor boken heter kjærlighet?
De raskt vekslende replikkene var et godt grep, men også utfordrende.
Boken har mye kulde i seg, den treffer oss på mange puntker med sitt klare språk og skjøre innhold. Ønsker forfatteren å dytte oss i riktig retning, om å være medmenneske?

Neste bok vi skal lese heter Redd barna av Tiril Broch Aakre, dette blir 15.2. kl 18.00 - 19.30

Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

14.12.15 diskuterte vi novellesamlingen Vinternoveller.

Disse 3 fortellingene engasjerte. Hvordan gikk det med disse menneskene? Fikk lyst til å trøste og hjelpe litt, ikke så mye som skulle til. På den annen side var det sårt å lese, disse menneskene er ikke robuste. Mangler de trygghet? En trygghet eller mangel på trygghet, som kanskje går i arv.

To av novellene handler om barn som tar ansvar, et ansvar som en voksen skulle ha tatt. Løvetannbarn som klarer seg fordi noen trenger dem?

Vanlige mennesker eller spesielt sårbare mennesker?

Klasse- eller kulturkollisjoner som viser seg i detaljer og samtaler. Hvem har ikke råd til en barnetruse? Hvem leser aviser med bilag om forskjellige emner?

De gode hjelperne fins. Noen kan kjøpe en barnetruse, en som ikke vet hvor mye det koster, men som har penger.

Han som kommer ut av fengslet, har fått god ballast og hjelp av en psykolog i fengslet.

Storesøstera rømmer fra barnevernet med to småsøsken.

Om å bli definert av sosialkontor og barnevern på en måte som ikke hjelper.

Litterære skjebner som huskes, eller minner for mye om yrkeslivets møter.

Karen Blixen har en bok som heter "Vintereventyr" er det noen likheter?

Meningsutvekslingen pleier alltid å være interessant, og denne gangen synes jeg den ble e usedvanlig interessant.

Neste møte er 18. januar, da skal vi diskutere Kjærlighet av Hanne Ørstavik 

Videre datoer er: 15. februar, 14. mars og 18. april.

Skjønne utsikter av Tonje Røed

9. november snakka vi om "Skjønne utsikter" av Tonje Røed.

Norske, nygifte Emma som er i Venezuela under Chavez. Emma er med som
kone, det er mannen som har jobb. Emma kan leve et beskyttet luksusliv,
sammen med andre koner. Det kan være farlig å bevege seg utenfor "murene"
i Venezuela. Men hva gjør Emma? Ikke så mye. Hun sover mye. Hun synes det
er strevsomt å lære seg spansk, hun studerer ikke. Hun beveger seg utenfor
"murene" og tar farlige sjanser.

Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hun eier jo ikke oppdragelse. Har hun en
diagnose? Er hun deprimert? Dette diskuterte vi. Boka var lettlest. Som en
kioskroman? Hvordan var språket? Det fikk vi ikke diskutert.

Hun er kanskje også beslektet med Flauberts "Madame Bovary", 

som hun har flere fellestrekk med  og som også heter Emma.

Neste gang er det "Vinternoveller" av Ingvild H. Rishøi, 14. desember.

Gjertrud i vår lesesirkel tok i etterkant av møtet vårt kontakt med Tonje Røed hvor hun skrev at vi hadde diskutert "hvem var egentlig Emma?" Var hun psykisk syk? Gikk hun inn i en psykose mot slutten, og var det noen bånd til Emma Bovary her? Vi fikk hyggelig og utfyllende svar fra forfatteren. 

Trost i Taklampa av Alf Prøysen

Denne lille korte boken, som rommer så mye, viste seg å bli en god bok for diskusjon.
Her var det spennende og karikerte mennesker som ble vist mye omtanke og sympati gjennom Prøysens blikk. Flere av problemstillingene han satt søkelyset på  er like aktuelt den dag i dag, og vi dro også paralleller til våre minoritetsgrupper.

Legger ved to artikler som det også ble vist til i vår diskusjon på biblioteket.

Oppgjor med bonderomantikken

Aftenposten

Korrigeringer - av Jonathan Franzen

 Forlaget skriver om boken

Jonathan Franzen er utropt av Granta til en av Amerikas beste forfattere under førti. Med Korrigeringer har han vunnet The National Book Award, og boken ble årets boksuksess i USA, med hele 900 000 solgte bøker i USA kun i utgivelsesåret. Korrigeringer ble utropt til en av de siste tiårenes mest betydningsfulle romaner av et samstemt kritikerkorps. Han har tidligere utgitt The Twenty-Seventh City og Strong Motion, og i 2010 romanen Frihet.
Enid Lambert begynner å planlegge julen i mars. Hun maser på de tre voksne barna om å komme hjem til julefeiring i St. Jude. Hun vil ha en god, gammeldags familiejul. Det hun glemmer, er at familien hater å være sammen og umiddelbart går hverandre på nervene. Som pressmiddel bruker hun Alfred. Han er syk av Parkinsons, og blir stadig mer innesluttet og deprimert. Men Gary, Chip og Denise har sine egne miserable liv å leve. De vil ikke hjem til Enids krampekos og Alfreds stadig mer fraværende og forvirrete skikkelse.


Jonathan Franzen beskriver nådeløst, rørende, humoristisk og med mye varme den amerikanske familien og det sprikende gapet mellom moderne og tradisjonelle forventninger til livet.

Vi skal diskutere boken Mandag 7. september kl 18.00

Glassrommet av Simon Mawer

Stor begeistring for boken blant alle leserne. "Den beste i vår". Det var mye å snakke om i denne boken, alt fra den europeiske historien gjennom 60 år, til de spennende personlighetene, - og ikke minst huset. Huset som eksisterer i virkeligheten og er tegnet av Mies Van der Rohe, opphavsmannen til uttrykket "Less is more" og "Gud er i alt". Huset overlevde tysk bombing og sovjetisk invasjon, og står i dag som et museum. At huset eksisterte i virkeligheten opplevde vi nok ga boken en ekstra dimensjon. Vi diskuterte "Glasshuset", hvor alt er lyst og gjennomsiktig, men allikevel skjuler så mye mørke og svik. Et gjennomgående tema på flere plan. 

Høstens møter: 

Mandag 7. september  kl 18.00 - 19.30

"Korrigeringer", Jonathan Franzen - tilgjengelig fra midten av juli

Mandag 5. oktober    kl 18.00 - 19.30

"Trost i taklampa", Alf Prøysen

Mandag 9. november   kl 18.00 - 19.30

Mandag 14. desember  kl 18.00 - 19.30

Andreas Wiese sier om "Korrigeringer": 

Far blir senil. Mor nekter å ta det inn. Samtidig skriker hun etter 
hjelp, men tre barn er alle travelt opptatt i sine private helveter. 
Resultatet er både dypt morsomt og tragisk og er blitt ei bok som sier 
noe viktig. Jonathan Franzens «Korrigeringer» er et ualminnelig intelligent forsøk på den store romanen.